Publisert den 24.03.2012 i Politikk og samfunn
Peter Reinholdtsens innlegg har satt ett støkk i Arbeiderpartiet som har mobilisert alle sine for å svare med vikarierende argumenter. Kjernen i hele debatten, som Reinholdtsen har dratt opp, er at det virker som Ap har hatt en bevisst strategi om å bruke politiske rådgivere som et argument på borgerlig uansvarlighet og som et bevis på Aps økonomiske ansvarlighet og troverdighet. I tillegg opphøyer Aps gruppeleder Kristin Røymo seg til et slags moralsk orakel.
Moralske pekefinger
Når Røymo hever en moralsk pekefinger mot Reinholdtsen så singler det i flere glasshus. For hvis det er et parti som bruker skitten retorikk så er det nettopp Arbeiderpartiet. Enkle søk i avisarkivene fra før jul i fjor viser at Ap mente at det borgerlige budsjettet vil føre til flere selvmord, at det var rått og at det var hjerteskjærende. I tillegg gikk Røymo ut i et dobbeltmoralsk angrep på den borgerlige alliansen i iTromsø 14.desember 2011 om «gullpensjon» med å si «jeg kjenner jeg får vondt i magen av en slik lukrativ pensjonsordning samtidig som byrådet kutter i prekære tjenestetilbud.» Hun unnlot da å nevne at det var Ap som innførte denne lukrative pensjonsordningen. Og det er enighet om at alle politikere skal ha samme pensjonsordninger som vanlig ansatte. Hun hoppet da, og i dag, glatt over at rådgiverne faktisk har frasagt seg den gullpensjonen som hun selv nyter godt av.
Aps magemål
Aps Røymo kritikk mot den borgerlige alliansen har vært at posisjon har totalt 17 politiske stillinger. Til iTromsø 10.november 2011 blir Røymo sitert på at «vi nærmer oss et nivå som mangler magemål», og dette sjokkerer selvfølgelig Arbeiderpartiet. Utfordringen til Ap er derimot at det er ok med 15 politiske stillinger, men ikke 17 politiske stillinger totalt. Ap unnlater da å fortelle at årsaken til at for eksempel undertegnede og Røymo selv er heltidspolitiker er fordi reglementet for parlamentarisme legger opp til at gruppeleder for posisjonspartier får en lønn som er beregnet til 20 prosent for gruppeleder og 5 prosent for hvert kommunestyremedlem, mens gruppeleder for opposisjonspartier får 20 prosent for gruppeleder og 15 prosent for hvert kommunestyremedlem. Partier i opposisjon har da et reglement som legger opp til at de skal ha tre ganger mer økonomisk støtte enn partier i posisjon. Dette stemte Ap for! De har altså selv lagt opp til at posisjonen skal ha så mange stillinger som vi har og de har selv stemt for lønnen som politikere skal ha. At Høyre har frikjøpte politikere i kommunestyret er fordi vi fikk 36 prosent av stemmene i Tromsø, ikke fordi vi har tusket dette til oss.
Årsaken til at hver byråd har sin rådgiver er fordi deres arbeidsoppgaver er så pass store og mange at de trenger en politisk støttefunksjon. De politiske rådgiverne vil også måtte forholde seg til et reglement som Røymo selv har ytret støtte til i avisene, og hvor de utskjelte rådgiverne har fullmakter som kan tilsvare en statssekretær. Hvis Aps magemål er fire rådgivere og det er dette som skal redde kommunen så vil jeg be om at lyset peker på Aps alternative budsjett, for det er det som er Aps reelle politiske magemål. Forresten, ordfører Arild Hausberg hadde på et tidspunkt tre rådgivere.
Aps økonomisk fiasko
Aps alternative budsjett var en forklaring i seg selv, et argument i seg selv og et bevis på at den borgerlige kritikken mot Aps økonomiske politikk var riktig. Ap tar ikke hensyn til at man burde bruke penger man faktisk har. Hvis man bruker av tidligere års overskudd for å saldere et driftsbudsjett så bygger man opp en drift hvor inntektene ikke er i samsvar med utgiftene. Hvis man bruker sparepengene sine for å finansiere et forbruk som inntektene ikke greier å dekke så sier det seg selv at sparepengene vil ta slutt. Rent politisk så betyr det at Ap ikke bryr seg om generasjonsregnskapet. De er villige til å overlate en drift til sine etterkommere som ikke er i balanse, hvor man har brukt alle sparepengene (som ikke er mer enn ca. 30 millioner) og det forundrer meg heller ikke om Ap er villig til å ta opp lån for å finansiere drift. En oppskrift på å bli gjeldsslave.
På samme måte som i privatøkonomien er det smart å ha penger til overs i tilfelle vaskemaskinen ryker, det er disse pengene Ap brukte. Mer nøyaktig brukte Ap 13 millioner av Tromsø kommunes buffer, da er halvparten igjen. Resten av inndekningen var over 5 millioner i denne såkalte gullpensjonen (som altså ingen politiske rådgivere er omfattet av), som var et altfor høyt anslag. Bare her raknet inndekningen for Ap, altså at de mangler ca. 2 millioner på sitt budsjett allerede. Resten av inndekningen var å kutte to politiske rådgivere som koster ca. 1,7 millioner i året.
Jeg ser frem til å se Aps ansvarlige alternativer til den tunge tiden vi går inn i etter Troms Kraft-skandalen, som kom fordi spesielt Ap ikke har utført god nok eierkontroll. Ikke glem at Ap allerede brukte halvparten av vår økonomiske buffer, sparket to rådgivere og salderte med en gullpensjon hvor halvparten ikke eksisterte for å dekke en kommunal drift som vi ikke har driftsinntektene til.
Man kan vel sparke to rådgivere til på twitter, facebook, komitemøtene og i kommunestyret for å løse alle problemer Tromsø kommune står i. Et tips er at man da fortsatt mangler minst 46 millioner kroner.
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 19.03.2012 i Politikk og samfunn
Som du sikkert ser av de siste postene så blåses det nytt liv i bloggen. Det er lagt ut et par leserbrev fra de siste par månedene.
Det vil komme flere debatter om skole, barnehage, rus, barnevern og mer.
Hvis du er interessert i borgerlig politikk så er dette den rette siden for deg, hvis du er uenig i borgerlig politikk så kan du lære noe.
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 19.03.2012 i Politikk og samfunn
Som vanlig kjører AP og Nordlys en felles kamp mot Høyres skolepolitikk. Vi vil offentliggjøre informasjon om Tromsøskolen for å gjøre skolen bedre, ikke for å slakte skolen som Nordlys desinformerer. Høyre er for merdemokrati og en transparent offentlig sektor derfor vil vi offentliggjøre informasjon om skolen. Høyre vil offentliggjøre informasjon for å gjøre skolen bedre for alle elever uansett hvilken skole de går på.
Jeg mener åpenhet vil være til det beste for elevene. Høyres mål er at alle elever uavhengig av hvilken skole de går på skal få den beste undervisningen, slik er det ikke i dag. Noen skoler er bedre enn andre på antimobbing, tidlig innsats, matematikk, norsk og engelsk. Jeg ønsker at alle skolene i Tromsø skal få mulighetene til å bli så god som overhode mulig, det kan man ikke få til hvis man ikke får kunnskap og informasjon om hver enkelt skole.
Når sannheten ikke når frem så skader det enhver sak. Jeg har aldri tatt ordet «rangering» i min munn, det er det AP og Nordlys som har fokusert på. Mine argumenter har vært, og er, at åpenhet i samfunnet er positivt. At Nordlys mener det er negativ å være åpen om skolen, men mener det er positivt at man er åpen om andre institusjoner i samfunnet er jeg uenig i. Vi gir oss selv en bjørnetjeneste hvis skolen som institusjon i samfunnet settes i en særstilling.
Det er stor avstand mellom liv og lære i Nordlys. Avisen har vært en eksportør for å vise resultatene ned til skolenivå i Tromsøskolen og resten av Troms. Man skal ikke lenger tilbake enn 10.november 2011 for å lese en Nordlys-artikkel om 8.klasse i Kvænangen som gikk helt til topps på de nasjonale prøvene i lesing, og 9.desember 2011 for å finne en artikkel om resultatene i nasjonale prøver i matematikk på skolenivå i Tromsø. Min tillitt til Nordlys sin leder mandag 20.februar er dermed lav, og troverdigheten til avisen i denne saken er liten. For en avis med en redaktør som er glad i «tydelig tale» så er det flaut når man flip-flopper i sin mening.
Skal ikke politikere og samfunnet kunne stille spørsmål ved skoler som for 4 år siden var best i matematikk i Tromsø til å bli blant de dårligste? Jeg stilte slike spørsmål når jeg var i opposisjon, og jeg vil gjøre det når jeg er i posisjon. Jeg mener man ikke kan trekke konklusjoner fra kun ett år hvordan skoler presterer på nasjonale prøver fordi det er mange faktorer som spiller inn. Men når man ser nasjonale prøver, elevundersøkelser, foreldreundersøkelser, mobbeundersøkelser, standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i sammenheng så får man et bilde av en skole. Man får også et enda bedre bilde når man kan se resultatene i alle undersøkelser og nasjonale prøver over tid.
Det verste er at mye av informasjonen jeg vil at Tromsø kommune skal legge til rette for befolkning finnes åpent i dag, utfordringen er at den ikke er tilrettelagt for at befolkningen skal få den. Da havner vi en situasjon hvor noen vet og andre ikke vet. Det kan da gå på bekjentskap eller nettverk om man har informasjon om skolen eller ikke, dette skaper et skille som er uheldig.
Hvis man vil mørklegge resultatene i Tromsøskolen så betyr det at det er veldig få personer i Tromsø som vet hvordan det egentlig går på hver enkelt skole i Tromsø. Foreldre, elever og resten av samfunnet vil dermed ikke vite hva den virkelig ståa er i Tromsøskolen. For et gjennomsnitt av Tromsøskolen er nettopp et gjennomsnitt. Jeg vil ikke kun ha fokus på gjennomsnittsskoler og gjennomsnittselever. Når vi vet at den største utfordringen i Tromsøskolen er reproduksjon av sosiale forskjeller, at 1 av 5 elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig og at barn fortsatt blir mobbet så er ikke løsningen å skjule dette gjennom kun å se på gjennomsnitt. Det er forskjell på folk og det er forskjell på skoler. Høyre vil ikke behandle alle som et gjennomsnitt.
Høyre har som mål at alle elever skal få den best mulige undervisning uavhengig av hvilken skole man går på, da må man vite hvordan skolene gjør det.
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 19.03.2012 i Politikk og samfunn
Høyre tror at åpenhet og frihet er godt for samfunnet. Derfor er Høyre for mer åpenhet og mer frihet i skolen. Høyres verdier vil, og skal, sette sitt preg på skolen. Hadde vi sagt det motsatte så hadde det ikke vært noe vits å stemme Høyre.
Åpenhet
Et av de første skrittene Høyre vil gjennomføre er mer åpenhet om skolen. Derfor vil vi at resultater fra nasjonale prøver skal offentliggjøres. For så vidt noe jeg gjorde hvert år i forrige periode som opposisjonspolitiker. Vi mener foreldre, elever og samfunnet ellers har rett til å se styrkene og svakhetene til Tromsøskolen. Hvis man er redd for åpenhet om resultater så burde opposisjonen foreslå tiltak for at skolen skal skjule sine resultater. Man burde være stolt av resultatene man oppnår, og man burde stå til ansvar for sine resultater.
Steinerskolen i Tromsø reklamerer for sine tiltak innen tidlig innsats og matematikk. Det mener jeg er positivt, mener utdanningsforbundet og opposisjonen at dette ikke burde være lov?
Poenget med de nasjonale prøvene er å kartlegge elevens ferdigheter. Hvis man ikke greier det så er Høyre helt enig i at de nasjonale prøvene har utspilt sin rolle. Det er derimot et bredt politisk flertall for nasjonale prøver, inkludert de sosialistiske partiene. Høyre er enig at nasjonale prøver ikke forteller alt om skolens virksomhet, derfor har man også elevundersøkelser, mobbeundersøkelser og foreldreundersøkelser som forteller mer om skolen. Vi trenger kunnskap om skolen for at skolen skal bli bedre. At resten av samfunnet også får denne kunnskapen er ikke negativt, det vil føre til at flere krefter enn kun politiske kan jobbe sammen for en bedre skole.
Frihet
Høyre mener at foreldre og elever selv vet best hvordan deres hverdag skal være og vi tror på den frie viljen og det frie valg. Derfor er vi for fritt skolevalg. De fleste vil gå på sin nærskole, mens noen kanskje passer bedre inn på en annen skole. Det er et valg vi vil at frie mennesker skal få lov til å ta. Vi merker oss at andre partier mener det motsatte.
Nærskoleprinsippet, som er lovfestet i opplæringsloven, vil ligge til grunn. Og det viktigste kriteriet for å bytte skole kan være sosialpedagogiske. Dette skal utredes nærmere. Men det viktigste er at Høyre og den borgerlige alliansen vil strekke seg langt for å gi elevene i Tromsøskolen og deres foreldre frihet til å ta selvstendige valg.
Vi mener at en god skole skapes i samspill mellom skole og hjem. Jeg tror mange i debatten om offentliggjøring og fritt skolevalg har glemt formålsparagrafen i opplæringsloven som sier at opplæringen i skolen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Da burde de hjemme vite hvordan det går på skolen, og de burde ha muligheten til å stille spørsmål om hvorfor noen skoler gjør det bedre eller dårlige enn deres skole i eksempelvis matematikk. Det er betimelige spørsmål som vil kreve betimelig svar.
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 19.03.2012 i Politikk og samfunn
Debatten om forvaltningsområdet for samisk språk har vært en skyttergravsdebatt hvor kun de ekstreme stemmene er blitt hørt. I jakten på lette overskrifter har den verdige debatten uteblitt. Begge sidene har seg selv og takke.
Noen premisser må legges til grunn i debatten om Tromsø skal innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Første premiss er at dette tiltaket alene ikke vil ivareta samisk språk og kultur. Skilting på samisk, permisjon med lønn for å lære kommuneansatte samisk og oversettelse av kommunale skjemaer og dokumenter er ikke den beste løsningen for at kommuner skal kunne ta ansvar for vår felles kulturarv. Det er en ytterligere byråkratisering av offentlig forvaltning, ikke et tiltak som alene skal ivareta samisk språk og kultur. Dessverre er det et av få virkemidler som lokalpolitikere har, og det vil hjulpet litt, men tiltaket er ikke den reddende engel. Det andre premiss er at det ikke vil ha en stor påvirkning eller innvirkning på befolkning i Tromsø. Det tredje premisset er at usikkerheten rundt økonomien ikke er i 10-millioners klassen. Den er i 100-tusen klassen. Det fjerde premisset er at identitet gjelder for både samer og ikke-samer.
Det brukes over 40 millioner på at 9 kommuner fra Nord-Trøndelag til Finnmark og de nordligste fylkeskommunene skal være innlemmet i forvaltningsområdet, de ni kommunene har til sammen under 20000 innbyggere. Kunne disse pengene vært brukt annerledes? Er det riktig å bruke midler på offentlig forvaltning, når penger og ressurser kunne vært brukt i skoleverket og i kulturlivet som etter min mening er den beste måten å ivareta samisk kultur og språk på? Når et argument for forvaltningsområdet er at det ikke vil bli stor forandring for Tromsø, den jevne borger vil ikke merke noen stor forskjell, hva er da egentlig vitsen? Er det i samtaler med byråkrater på samisk, utfylling av kommunale skjemaer på samisk og lesing av skilt på samisk som er den nødvendige satsingen for å revitalisere det samiske språket. Jeg forstår at naturlige samiske distrikt kan være tospråklig, men man kan ikke forvente at man i kommuner i Tromsø kan forlange det samme. Hvis man skal revitalisere det samiske språket og løfte både en tapt generasjon samisktalende under fornorskningstiden og deres etterkommere, og gi et godt tilbud til den oppvoksende samiske befolkningen, hva er da viktigst? Hva er riktig bruk av offentlige midler?
Revitaliseringen av det samiske språket er en for stor oppgave for Tromsø alene, det må en nasjonal satsing til. Forvaltningsområdet for samisk språk kunne vært et første skritt, det ville vært et skjevt skritt, men i det minste så hadde man gått i en ny retning. Derfor var jeg for, og er for, men jeg stiller meg bak den borgerlige alliansen, og er forpliktet gjennom det borgerlige samarbeidsprogrammet.
Nå kan vi gå videre, og vi kan dra noe positivt fra debatten vi har vært gjennom. Det er blitt en større bevissthet rundt de utfordringene det samiske språket har i det politiske miljøet i Tromsø, og vi kan ikke hvile på laurbærene. Man kan derimot ikke forvente at enkeltbyer skal ta et ansvar på bakgrunn av at både Sametinget og Stortinget fører, etter min mening, en feilslått samepolitikk. Mitt ønske er at Tromsø kunne vært motoren for å hjelpe det nordsamiske språket.
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
