Tromsøskolens ABC

Publisert den 15.06.2011 i Politikk og samfunn

Det du leser nå vil ikke de rødgrønne partiene at du skal kunne lese. Argumentene blir sikkert å flomme på. Jeg blir kun å stille ett spørsmål tilbake: Hvordan skal man kunne drive skolepolitikk uten å vite noe om hvordan skolen gjør det?

Målet til Høyre er at alle skoler skal bli like gode, at man skal lære av hverandre og at man skal vite hva som skjer i Tromsøskolen slik at vi kan hjelpe de som sliter mest. Det er forskjeller i Tromsøskolen, disse vil jeg tette og jeg vil jobbe for at man skal få reell tilpasset opplæring.

Analysen av statistikken har jeg gjort, så jeg står til ansvar hvis noe er feil eller hvis du mener at noe er malplassert. Jeg har brukt lang tid på dette, et arbeid som burde vært gjort av fagpersoner som kunne kommet med en dypere forståelse av statistikken. Noe som Kent Gudmundsen har greid å få til på fylkesplan, med APs støtte…

1.1.1.    Lærertetthet

Lærertetthet 1.-7. trinn

Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

Flest lærere per elev 1.-7.trinn:

OBS! Distriktskoler har naturlig flere lærere per elev enn sentrumsnære skoler. Det må også legges til grunn at distriktskoler som regel er fådelte skoler hvor man i samme klasserom underviser for elever som er på forskjellige klassetrinn.

10 barneskoler på topp.

10 barneskoler på bunn.

Lærertetthet ungdomsskolen

Lærertetthet 8.-10. trinn

Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter

Trivsel med lærerne

Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige.

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.

10 på topp barne- og ungdomsskoler sammen.

10 på bunn barne- og ungdomsskoler sammen

Det er veldig mange skoler som ikke har målt trivsel med lærerne, noe som er dårlig.

Som man ser av utdraget så ligger elevens trivsel med læreren på snittet generelt. Trondjord skole ligger under snittet for 2009-10 med 12 %, og er dårligst i klassen for 2009-10 og har vært på enten gjennomsnittet eller under med 5 – 10 % siden 2006-07. Reinen skole har vært under snittet helt til 2009-10, hvor de har en framgang på 17 %.  Slettelva skole har hatt jevn framgang, som er positivt, samme skole har dessverre veldig negativ utvikling i lesing.

1.1.2.    Mobbing på skolen

Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene.

Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing.

De fem dårligste

De fem beste i bekjempelse av mobbing

Det generelle tallet på mobbing i Tromsøskolen er lav. Staumsbukta ligger hele 78 % over snittet i antall elever som sier at de blir mobbet. Trondjord har en god nedgang, og ligger så vidt over snittet. Det totale bildet viser at det er liten grad av mobbing i Tromsøskolen, men det er absolutt et forbedringspotensiall. Veldig mange skoler har ikke resultater å vise til, noe som er veldig negativ.

Faglig veiledning

Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet.

Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat.

Fem på bunn:

Fem på topp:

De fleste skolene ligger på snittet. Straumsbukta har ligget under snittet under hele måleperioden med gjennomsnittlig 8 %. For 2009-10 deler de sisteplassen med Trondjord skole og ligger 20 % under kommunegjennomsnittet, noe som er særdeles dårlig. Trondjord har ligget over snittet i faglig veiledning fra 2006-07  til og med 2008-09, men er på delt sisteplass 2009-10, dette må de forklare. Kaldfjord ligger over snittet og har de to siste skoleårene ligget langt over snitt med gjennomsnittlig 22 %. Straumsbukta har noe å lære av Kaldfjord.

Faglige resultater:

1.1.3.    Nasjonale prøver lesing 5. trinn

Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Ti på bunn:

Ti på topp:

Slettelva skole har en utvikling som er veldig negativ. De har gått fra å være en av de beste til å bli en av de dårligste i lesing. Denne utvikling må rektor forklare.

Lunheim har færrest elever på lavest mestringsnivå, og er sammen med Prestvannet på toppen. Workinmarka har flest elever på høyest mestringsnivå (56 %) sammen med distriktskolen Kattfjord (under Hillesøyskolen) som har 100 % på øverste mestringsnivå.

1.1.4.    Nasjonale prøver regning 5. trinn

Ti på bunn

Ti på topp

OBS!      Storelva har størst nedgang!

1.1.5.    Nasjonale prøver engelsk 5. trinn

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:

• finne informasjon
• forstå hovedinnholdet i enkle tekster
• forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid
• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
• bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

10 på bunn:

10 på topp:

Ungdomsskolene karakterer

• 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
• 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
• 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
• 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
• 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
• 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

Norsk hovedmål skriftlig eksamen

Norsk hovedmål standpunktkarakter

Matematikk skriftlig eksamen

Matematikk standpunkt

Skoler uten resultater for 2009-2010

Engelsk skriftlig eksamen

Engelsk standpunktskarakter

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.

Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.

Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Nasjonale prøver ungdomsskolen

1.1.6.    Nasjonale prøver lesing ungd. trinn

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:

1. finne informasjon
2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lesing 9.trinn:

1.  og 2. andre mestringsnivå, lav prosent er positiv.

Lesing 9.trinn flest elever på høyeste mestringsnivå

1 kommentar // Del på Facebook // Del på Twitter

Kulturrevolusjonen

Publisert den 15.09.2010 i Politikk og samfunn

Tromsøs kulturpolitikk er bygd på den oppfatningen at kultur i seg selv ikke er bærekraftig, og at den aldri vil bli det. Derfor brukes det skattepenger på festivaler med store budsjetter, selv om tilskuddet fra kommunen er minimalt.

Det beste eksemplet er Døgnvill festivalen og et sitat fra Hogne Rundberg under årets festival (forøvrig i en artikkel om at døgnvill festivalen er en av få kulturarrangementer som ikke mottar offentlig støtte):

– Da vi søkte om midler i fjor fikk vi en symbolsk sum, men det medførte så mye styr at det rett og slett ikke var verdt det. Derfor lot vi heller være å søke i år, forklarer han.

– På hvilken måte skapte dette et styr?

– Det ble rett og slett mye kjefting og smelling fra folk som var misfornøyd med at vi mottok støtte. Det er jo bestandig noen som skal kritisere når man prøver å gjøre noe bra for byen, sier Rundberg, som ikke tar seg nær av slik kritikk. sitat slutt.

Det er graverende nok i seg selv at en person som Rundberg mener at man må få offentlig støtte for at man skal bli satset på. Mer kan man dog ikke forvente av sosialister som underskrev kulturkampen.no (som forøvrig er parkert).

Det problematiske med at kultur får offentlig støtte er at man da er under offentlig kontroll. Og kultur som ikke er fri kan aldri oppfylle sin samfunnsoppgaver som både er å være kritisk til det samfunnet man lever i, men også speile samfunnet og få frem følelser og reaksjoner. Man kan være så sint man bare vil være på samfunnet rundt seg og spille hardcore anarkistiske visesanger, men det blir et mageplask når man mottar offentlig støtte fra nettopp de/den instansen man er mot.

Kultur som ikke mottar offentlig støtte er også kultur som ikke har livets rett. Man kan ta vare på falne kulturuttrykk på museum og i skolen, vil derimot ikke folk betale det det koster for å oppleve det selv så har vel uttrykket død?

Den politiske oppgaven burde være å legge til rette for at kultur blir så fritt som mulig. Fri fra offentlige reguleringer og fri fra offentlige støtteordninger. Penger vi sparer kan gå til skattelette, så kan folk selv velge om de vil kjøpe tjenesten (som kultur egentlig er). Tiltak som da er klok er skatteincentiver for at privatpersoner og bedrifter skal støtte kultur på eget initiativ, eksempelvis skattefradrag og ikke regnskapskrav. Det kan også være vanskelig å starte kulturbedrifter på egen hånd, og noe som politisk blir ansett som viktig (eksempelvis barnehager) kan støttes smart. Kultur kan få tidsbegrenset støtte, som jeg har foreslått et par ganger i Tromsø, hvor man få støtte i f.eks fem år med gradvis mindre støtte til man får null kroner.

Støtte til barn og unger er jeg for. Rett og slett pga av at vår kulturarv skal følge generasjonene. Hvis kidsa derimot vil leve av dette i fremtiden så får de fikse det selv.

Dette er politikk som er kontroversiell, men som jeg blir å kjempe for at Tromsø Høyre skal gå til valg på. Kampen i Høyre blir hardere enn å måtte samarbeide med f.eks FrP på dette punktet.  Nevnte jeg at jeg sitter i programkomiteen?

0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter

Bedriftsparasitt

Publisert den 14.09.2010 i Politikk og samfunn

Tromsø AP viser to ting med sitt vedtak om kapitalforhøyelsen i Troms Kraft. At de fortsatt er redd for det fremmede, og at de bryr seg fint lite om Troms Kraft. Det eneste de bryr seg om er at hvite nordlendinger styrer selskapet, og det eneste som kommer ut av deres politikk er at selskapet i fremtiden blir en parentes i næringslivet i nord.

Hva er formålet med Troms Kraft? Power to the people eller en salderingspost i ødelagte sosialdemokratiske budsjetter? Etter min mening skal Troms Kraft selge strøm til billigst mulig penge, og de skal eksistere i fremtiden

Energiindustrien er veldig kapitalintensiv. De trenger penger til å investere i fremtiden, en fremtid som er fylt av fornybar energi som  idag ikke er økonomisk bærekraftig. Hvordan skal man da få de pengene? Jo man selger aksjer, foretar emisjoner osv. Hvem skal da komme inn i selskapet? Her kommer fremmedfrykten til AP til sitt rette og deres ideologi som vil ødelegge Troms Kraft for all fremtid. De takler ikke at UTLENDINGER og/eller PRIVATE SELSKAPER også kan selge strøm. AP er kapitalrasister.

Lykke til med å finne et offentlig selskap eller en kommune som kan slenge et par milliarder over bordet. Og lykke til med å finne den beste prisen med å si at kun offentlige selskaper skal få lov til å kjøpe aksjer.

De som burde være mest redd er fremtidens politikere. De vil overta en kommune i Tromsø som er skakkjørt av dårlige investeringer, i tillegg til et offentlig selskap som er en parentes i Nord-Norge.

AP er en bedriftsparasitt som suger ut penger fra Troms Kraft og ikke kunne brydd seg mindre om hvordan det går med selskapet.

3 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter

Våre bortskjemte foreldre.

Publisert den 08.09.2010 i Politikk og samfunn

I Norge er pyramidspill ulovlig. Svindel er også ulovlig. Da er det skremmende at det er staten og politikere som har satt i gang og som kjemper for det største pyramidespillet noensinne. Det kalles pensjon, men er svindel hvor taperne er dagens ungdommer. Våre foreldre har svindlet oss, og de er frekk nok til å kjempe for høyere pensjon og går i protesttog mot oljeboring i nord.

For å vinne i pyramidespill så er det smart å komme først inn i spillet, da gir alle under deg i pyramiden penger til deg. Jeg må for eksempel betale for pensjonen til min far og mor. Det er ingen som dog betaler for min pensjon, og pensjon er ikke noe annet enn etterbetalt lønn. Så i funksjon så får jeg mindre lønn. Pay-as-you-go, som er modellen i Norge fører til at en generasjon nordmenn må betale for en vare de ikke får lov til å kjøpe.

Når man da går i protesttog mot oljeboring i nord har ungdom all rett til å bli redd. Det betyr at penger som man har tatt med i beregningen som betaling av pensjonen til våre foreldre og for å betale for velferd i fremtiden ikke blir en realitet. Vinner oljemotstanderne så er vi mer fucked enn vi burde vært.

Pensjon er så forvirrende, noe som dette beviser, at det virker som at man må ha jobbet i finansdepartementet og sovet på kontoret i tyve år for å forstå hvordan det fungere. Visste du at man har garantipensjon, avkorta pensjon, knekkpunkt, opptjeningstak (som betyr at alt man tjener over 517000 blir “glemt”) og særtillegg som gis til mennesker som ikke har tilleggspensjon. Lykke til med å lese deg nok opp på dette.

Man kunne gjort dette enkelt, man kunne sagt at alle blir garantert en minstepensjon, for eksempel på 2 g og resten får man spare selv. Rettferdighet er ikke at andre for tusket til seg mer enn de har rett på.

Jeg takker vår foreldregenerasjon. Dere er noen bortskjemte drittunger.

1 kommentar // Del på Facebook // Del på Twitter

Fremmedfrykt

Publisert den 03.09.2010 i Politikk og samfunn

Frykten mot det fremmende er en så elementær og skremmende forsvarsmekanisme som er så banal og kjent at det burde holde å løfte et notat om den andre verdenskrigen for å forstå at man ikke skal dømme på opphav og tilfeldige farger. Retten til å søke asyl, retten til å forflytte seg over landegrenser burde være ett av grunnankrene i det norske samfunnet. Dessverre så eksisterer det fortsatt politikere som er redd for det fremmende og som mener de har svaret på hva som er norsk og ikke norsk kultur.

Min families blod er så utblandet at jeg sikkert i noens øyner kan være en trussel mot den norske kulturarven. Jeg er derimot stolt over min families historie og stolt over hva min familie har utrettet i Norge. Likeså burde vi være takknemlig for alle de menneskene som tar en sjanse eller som flykter fra elendighet for å skape seg et liv i Norge. Mennesker som vil jobbe og forsørge seg og sine er hverdagshelter uansett hvor de kommer fra. At noen kan bli en trussel mot den norske kulturarven fordi de kommer fra et annet land er historieløst og respektløs mot mennesker som bidrar til det norske velferdssamfunnet.

Nordmenn migrerte i stor stil til USA og brakte tilbake ideer og ble igjen i USA. Øst-Finnmark og eksempelvis Bugøynes i Sør-varanger kommune eksisterer fordi mennesker fra Finnland flyktet fra hunger. Jeg har aldri møtt noen som mener at Bugøynes er en trussel mot norsk kulturarv. Sør-varanger er dog styrt av AP, men det er en trussel i seg selv uansett.

Norsk kultur er gjennomsyret av både god og elendig amerikansk underholdningskultur. Hvis noen innvandrere med utenlandske flagg og andre nasjonaldrakter er en trussel mot 17.mai tog, hvor vi feirer frihet for alle, så må amerikansk kultur være Dyret i fremmedfryktens bibel. At norsk musikk, mat, klær, kunst, teater og all annen kultur er i konstant endring er en forsikring for at vi lever i et fritt land med ytringsfrihet. Hadde det vært motsatt så hadde vi levd i et diktatur.

0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter

Ja til hijab i skolen

Publisert den 09.06.2010 i Politikk og samfunn

Argumentene mot hijab i skolen er at unge jenter skal slippe å bli presset en religiøs mening på. Og så kommer selvfølgelig argumentet om plagget i seg selv er undertrykkende. Til det siste argumentet sier man vel  implisitt at foreldre da må ha godkjent denne undertrykkelsen. For å sette det på spissen ville det ikke vært enklere å kontakte barnevernet?

Etter min mening kan man ikke bruke argumentet om at jenter ned i 6 årsalderen (og kanskje yngre) blir påtvunget en religiøs mening og må bære et religiøst plagg som representerer en religion uten å i samme setning si at man er mot statskirken og vil forby dåp. Kristendommen har en stygg fortid, og man kan argumentere for at korset står for helt andre verdier enn nestekjærlighet og solidaritet med fattige. Man kan ikke angripe Hijab pga dens verdier mens man forsvarer statskirken og korset

Aina Stenersen (sentralstyremedlem i FpU) mener at man burde forby alle religiøse uttrykk i skolen fordi: “små barn har ikke noen selvstendig grunnlag til å motsi seg påkledning fra foreldre. For å hindre segregering, mener jeg at grunnskolen skal være et nøytralt sted hvor både hodeplagg og fremragende religiøse plagg og symboler er forbudt.” Det er bare å vise til første setning i  formålsparagrafen i opplæringsloven som, jeg håper, de fleste partiene er enige i (andre setning kan man godt være uenig i). Her står det at barn skal oppdras i samarbeid med hjemmet, altså at både skolen og hjemmet har et ansvar, men selvfølgelig har hjemmet hovedansvaret (her er nok noen partier uenig, dessverre).

Fram til et barn er myndig ved alderen atten år, så er man under beskyttelse av sine foreldre og er i tillegg umyndig hvor foreldre blir ansvarliggjort. Hvis man i skolevesenet skal forby religiøse symboler som foreldre pakker på sine barn så er man jo mot foreldrenes oppdragelse.  Jeg ser at det absolutt er mange hårreisende meninger foreldre kan ha, og som smitter over på barn, men religion er religion og religionsfrihet er en universell frihet. Grunnskolen skal ikke være et sterilt og nøytralt område, da går man etter min mening helt mot en av kjerneverdiene i norsk skole. Allmenndannelsesprinsippet, som kort fortalt går ut på at barn skal lære seg samfunnets normer og lover, er viktig for at barn skal forstå et samfunn de på egne ben skal stå i. Hvis skolen blir gjort til et syreglad humanistisk boblesamfunn hvor det ikke finnes motsetninger så gjør vi våre barn en bjørnetjeneste. Skolen skal være en politisk arena hvor alle meninger skal slippe frem og rives i filler for at vi skal kunne diskutere dem og ikke minst forstå dem. Og det er ikke et samsvar mellom og forstå og anerkjenne. Skolen skal være en politisk arena med et nøytralt standpunkt, ikke en nøytral arena.

En diskusjon som burde komme i kjølvannet av hijabdebatten er etter min mening hvor grensene for ytringsfrihet og religionsfrihet skal gå i den norske skolen. Og ensidig diskutere hijab er både frekt, nedlatende og uintelligent. Skal man i den norske skolen (fra grunnskole til videregående) kunne gå med religiøse tekster på genseren sin som f.eks sier at homofili er unaturlig og ondskapen? Skal man kunne gå med rasistiske tekster? Jeg mener helt klart nei. Årsaken er at man med denne friheten frarøver andre sin frihet gjennom ekstreme meninger i en institusjon hvor alle skal likebehandles. I en offentlig institusjon så skal man kunne sette grensene for ytringsfriheten når den frarøver en annen persons integritet med meninger som går på tvers av både biologi og likebehandling. Jeg ville ikke akseptert å være lærer for en elev med en tekst på skjorta si som er rasistisk eller diskriminerende fordi man da ikke får muligheten til å diskutere det i klasserommet fordi eleven også springer rundt i gangene og sprer eder og galle. Hva man derimot gjør på sin fritid kunne ikke jeg brydd meg mindre om, jeg liker det kanskje ikke, men jeg vil ikke regulere det av hensyn til ytringsfriheten. Som du kanskje aner så er det mange prinsipielle diskusjoner her, ikke bare en etter min mening.

Hvis man greier å sette en sammenheng mellom direkte ytringer som er diskriminerende og rasistisk i sammenheng med korset og hijab som er religiøse symboler så har man allerede gått for langt og greier ikke å se at begge delene også kan positive meninger. Hakekorset derimot representerer noe helt annet enn hijab og korset, noe jeg håper folk forstår.

Debatten er ikke enkel. Jeg greier ikke å si at det finnes et prinsipp i denne debatten. Jeg har derimot kommer fram til at religiøse symboler bør være tillatt i den norske skolen, at rasistiske og diskriminerende symboler ikke bør være lov og at på fritiden, i det sivile samfunnet, burde være lov til å ha ekstreme meninger og også være lov til å vise dem.

1 kommentar // Del på Facebook // Del på Twitter

Fotballens storstue – næringslivets pengesluk

Publisert den 30.05.2010 i Politikk og samfunn

Jeg vil først og fremst gratulere ordfører Arild Hausberg med en stygg to-fotstakling på idrettskomiteens leder Vibeke Eek, som har all grunn til å føle seg avkledd og politisk rundlurt.

Da NHO med det største pr-gliset noensinne proklamerte at de skulle sette idretten på innbytterbenken og bygge en storhall svarte Vibeke Eek godt. Hun ville prioritere Idrettsbyen 2010. Nå viser ordføreren en mistillit til sin egen komiteleder da han over bordet på en sak kalt “restmidler” foreslår god korporativ-politisk handlingskraft i 200 milioners klassen. Noen har snakket sammen, men det er utvilsomt ikke Eek og Hausberg.

Storstua er ikke for idretten eller for kulturlivet. Den er utelukkende for TIL og de få megaeventene som muligens kommer til byen. Man får håpe Visit Tromsøregions byselgere kan selge en innendørs fotballarena som kan ha 15000 tilskuere i konkurranse med Telenor Arena. Man får også håpe Døgnvill er villig til å flytte innendørs. For økonomi er det ikke i anlegget. Heldigvis er det næringslivets penger, og de får da stå for alle garantier,tilskudd og all drift. Eiendom får de kjøpe av private eller kommunen for markedspris. Kommunen trenger pengene til veier, skoler og kanskje en idrettsarena som er smartere og mer gjennomtenkt enn et 200 millioners forslag som blir kastet over bordet.

Idrettsbyen 2010 som er tiltenkt Templarheimen som hjem har alt næringslivet spør om, til samme pris. Itillegg tar den vare på 25 idretter, et framtidig idrettssamarbeid med universitetet, konferanse på 8000 kvadratmeter og er faktisk det idretten vil ha!

Jeg ønsker næringslivet lykke til med en hall foreslått av ordfører Arild Hausberg. Fra meg får dere ikke en krone, og dere får stille dere bakerst i reguleringskøen.

0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter

Ruset på skattepenger!

Publisert den 27.05.2010 i Politikk og samfunn

Når reiselivets fremste argument for et OL i Tromsø er at de vil tjene mer penger, og det er det eneste som OL skal bygge varig for Nord-Norge så er det et argument i seg selv til å si nei til OL i Tromsø. Hvor mye skattepenger skal vi bruke på fest egentlig? Skal vi bruke mye pensjonspenger på at NHO, AP og noen idrettsråd skal få breie seg?

Nok er nok. Hvis de kan betale for gildet selv så kjør. Kan de ikke det så vil jeg heller bruke pengene på lavere skatt, bedre skole, bedre veier og enda lavere skatt.

Kjære landsdelsutvalg som har utspilt sin rolle, NHO reiseliv og idrettskretser i Nord-Norge, man blir dessverre ikke høy av å røyke penger uansett hvor mye dere prøver.

0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter

Staten vet best

Publisert den 23.05.2010 i Politikk og samfunn

fødslespermisjon er blitt en hard debatt. Hvor Høyre etter Bladet Tromøs mening er for tidlig ute og kjemper mot foreldre og familen som institusjon. Det var da svært til manglende tillitt man har til folk.

Hvis det er slik at man må politisk bestemme at far skal ha 3 mnd permisjon fordi det vil føre til mer frihet for familien, så må det vel også bety at man kan innføre tvangsarbeid i 3 mnd før kvinnen på en statlig arbeidsplass fordi det fører til enda mer frihet for familien. Og hvis man ikke velger å ta enten pappaperm eller kvinnearbeid så får man trekk i permisjonen og minus på konto fordi kvinnen ikke ville jobbe på en statlig institusjon.

Når politikere tydeligvis vet bedre enn familien hvordan man skal bruke fødselspermisjon hvorfor kan vi ikke innføre flere reguleringer på familien? Mine forslag er:
- Middag klokka halv fem fordi det fører til mer frihet til far eller mor som må være hjemme fra jobb da. Får fradrag på skatten hvis man følger statens middagsfrihet.
- leggetid i hjemmet. Far og mor må legge seg klokken 23.00 fordi det fører til mer frihet for familien fra skumle bedriftsledere som ikke vil at far skal få sove. For fradrag på skatten for dette også, i tillegg til at skumle bedriftseiere må betale mer moms hvis de ikke følger den statlige leggetidsordningen.
- osv osv osv

Familien kan vel bestemme selv kan de ikke? Hvor skal grensen gå?

(btw, familien kan også være mor-mor, far-mor, far-far-mor osv for alt jeg bryr meg).

0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter

Utgiftspolitikeren Waage.

Publisert den 14.05.2010 i Politikk og samfunn

Jeg tror aldri jeg har hørt Roy Waage (Kp) snakke om kutt i offentlige utgifter. Jeg har hørt Waage snakke om subsidiering av fiskerinæringen. Dette blir et innlegg om den man elsker tukter man.

At Waage forsvarer Skjervøy i absolutt alle saker er forsåvidt greit, men det burde gå ei grense i hvor mye skattepenger Waage er villig til å kaste etter skjervøyværinger. Istedenfor at man bruker pengeforbruk på et mekanisk tilbud på Skjervøy, som man kan få 45 minutter unna i Nordreisa, så burde Waage snakke om samfunnsproblemene som at 1/5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig og at 900000 voksne ikke kan lese og skrive skikkelig.

Jeg er for at man bruker penger på de store skoleutfordringene istedenfor 5 mekaniske elever på skjervøy. I like så er jeg er overbevist om at en vgs må legges ned i Tromsø.

De store utfordringene Waage, ikke de små!

4 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter