Publisert den 03.09.2010 i Politikk og samfunn
Frykten mot det fremmende er en så elementær og skremmende forsvarsmekanisme som er så banal og kjent at det burde holde å løfte et notat om den andre verdenskrigen for å forstå at man ikke skal dømme på opphav og tilfeldige farger. Retten til å søke asyl, retten til å forflytte seg over landegrenser burde være ett av grunnankrene i det norske samfunnet. Dessverre så eksisterer det fortsatt politikere som er redd for det fremmende og som mener de har svaret på hva som er norsk og ikke norsk kultur.
Min families blod er så utblandet at jeg sikkert i noens øyner kan være en trussel mot den norske kulturarven. Jeg er derimot stolt over min families historie og stolt over hva min familie har utrettet i Norge. Likeså burde vi være takknemlig for alle de menneskene som tar en sjanse eller som flykter fra elendighet for å skape seg et liv i Norge. Mennesker som vil jobbe og forsørge seg og sine er hverdagshelter uansett hvor de kommer fra. At noen kan bli en trussel mot den norske kulturarven fordi de kommer fra et annet land er historieløst og respektløs mot mennesker som bidrar til det norske velferdssamfunnet.
Nordmenn migrerte i stor stil til USA og brakte tilbake ideer og ble igjen i USA. Øst-Finnmark og eksempelvis Bugøynes i Sør-varanger kommune eksisterer fordi mennesker fra Finnland flyktet fra hunger. Jeg har aldri møtt noen som mener at Bugøynes er en trussel mot norsk kulturarv. Sør-varanger er dog styrt av AP, men det er en trussel i seg selv uansett.
Norsk kultur er gjennomsyret av både god og elendig amerikansk underholdningskultur. Hvis noen innvandrere med utenlandske flagg og andre nasjonaldrakter er en trussel mot 17.mai tog, hvor vi feirer frihet for alle, så må amerikansk kultur være Dyret i fremmedfryktens bibel. At norsk musikk, mat, klær, kunst, teater og all annen kultur er i konstant endring er en forsikring for at vi lever i et fritt land med ytringsfrihet. Hadde det vært motsatt så hadde vi levd i et diktatur.
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 09.06.2010 i Politikk og samfunn
Argumentene mot hijab i skolen er at unge jenter skal slippe å bli presset en religiøs mening på. Og så kommer selvfølgelig argumentet om plagget i seg selv er undertrykkende. Til det siste argumentet sier man vel implisitt at foreldre da må ha godkjent denne undertrykkelsen. For å sette det på spissen ville det ikke vært enklere å kontakte barnevernet?
Etter min mening kan man ikke bruke argumentet om at jenter ned i 6 årsalderen (og kanskje yngre) blir påtvunget en religiøs mening og må bære et religiøst plagg som representerer en religion uten å i samme setning si at man er mot statskirken og vil forby dåp. Kristendommen har en stygg fortid, og man kan argumentere for at korset står for helt andre verdier enn nestekjærlighet og solidaritet med fattige. Man kan ikke angripe Hijab pga dens verdier mens man forsvarer statskirken og korset
Aina Stenersen (sentralstyremedlem i FpU) mener at man burde forby alle religiøse uttrykk i skolen fordi: “små barn har ikke noen selvstendig grunnlag til å motsi seg påkledning fra foreldre. For å hindre segregering, mener jeg at grunnskolen skal være et nøytralt sted hvor både hodeplagg og fremragende religiøse plagg og symboler er forbudt.” Det er bare å vise til første setning i formålsparagrafen i opplæringsloven som, jeg håper, de fleste partiene er enige i (andre setning kan man godt være uenig i). Her står det at barn skal oppdras i samarbeid med hjemmet, altså at både skolen og hjemmet har et ansvar, men selvfølgelig har hjemmet hovedansvaret (her er nok noen partier uenig, dessverre).
Fram til et barn er myndig ved alderen atten år, så er man under beskyttelse av sine foreldre og er i tillegg umyndig hvor foreldre blir ansvarliggjort. Hvis man i skolevesenet skal forby religiøse symboler som foreldre pakker på sine barn så er man jo mot foreldrenes oppdragelse. Jeg ser at det absolutt er mange hårreisende meninger foreldre kan ha, og som smitter over på barn, men religion er religion og religionsfrihet er en universell frihet. Grunnskolen skal ikke være et sterilt og nøytralt område, da går man etter min mening helt mot en av kjerneverdiene i norsk skole. Allmenndannelsesprinsippet, som kort fortalt går ut på at barn skal lære seg samfunnets normer og lover, er viktig for at barn skal forstå et samfunn de på egne ben skal stå i. Hvis skolen blir gjort til et syreglad humanistisk boblesamfunn hvor det ikke finnes motsetninger så gjør vi våre barn en bjørnetjeneste. Skolen skal være en politisk arena hvor alle meninger skal slippe frem og rives i filler for at vi skal kunne diskutere dem og ikke minst forstå dem. Og det er ikke et samsvar mellom og forstå og anerkjenne. Skolen skal være en politisk arena med et nøytralt standpunkt, ikke en nøytral arena.
En diskusjon som burde komme i kjølvannet av hijabdebatten er etter min mening hvor grensene for ytringsfrihet og religionsfrihet skal gå i den norske skolen. Og ensidig diskutere hijab er både frekt, nedlatende og uintelligent. Skal man i den norske skolen (fra grunnskole til videregående) kunne gå med religiøse tekster på genseren sin som f.eks sier at homofili er unaturlig og ondskapen? Skal man kunne gå med rasistiske tekster? Jeg mener helt klart nei. Årsaken er at man med denne friheten frarøver andre sin frihet gjennom ekstreme meninger i en institusjon hvor alle skal likebehandles. I en offentlig institusjon så skal man kunne sette grensene for ytringsfriheten når den frarøver en annen persons integritet med meninger som går på tvers av både biologi og likebehandling. Jeg ville ikke akseptert å være lærer for en elev med en tekst på skjorta si som er rasistisk eller diskriminerende fordi man da ikke får muligheten til å diskutere det i klasserommet fordi eleven også springer rundt i gangene og sprer eder og galle. Hva man derimot gjør på sin fritid kunne ikke jeg brydd meg mindre om, jeg liker det kanskje ikke, men jeg vil ikke regulere det av hensyn til ytringsfriheten. Som du kanskje aner så er det mange prinsipielle diskusjoner her, ikke bare en etter min mening.
Hvis man greier å sette en sammenheng mellom direkte ytringer som er diskriminerende og rasistisk i sammenheng med korset og hijab som er religiøse symboler så har man allerede gått for langt og greier ikke å se at begge delene også kan positive meninger. Hakekorset derimot representerer noe helt annet enn hijab og korset, noe jeg håper folk forstår.
Debatten er ikke enkel. Jeg greier ikke å si at det finnes et prinsipp i denne debatten. Jeg har derimot kommer fram til at religiøse symboler bør være tillatt i den norske skolen, at rasistiske og diskriminerende symboler ikke bør være lov og at på fritiden, i det sivile samfunnet, burde være lov til å ha ekstreme meninger og også være lov til å vise dem.
1 kommentar // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 30.05.2010 i Politikk og samfunn
Jeg vil først og fremst gratulere ordfører Arild Hausberg med en stygg to-fotstakling på idrettskomiteens leder Vibeke Eek, som har all grunn til å føle seg avkledd og politisk rundlurt.
Da NHO med det største pr-gliset noensinne proklamerte at de skulle sette idretten på innbytterbenken og bygge en storhall svarte Vibeke Eek godt. Hun ville prioritere Idrettsbyen 2010. Nå viser ordføreren en mistillit til sin egen komiteleder da han over bordet på en sak kalt “restmidler” foreslår god korporativ-politisk handlingskraft i 200 milioners klassen. Noen har snakket sammen, men det er utvilsomt ikke Eek og Hausberg.
Storstua er ikke for idretten eller for kulturlivet. Den er utelukkende for TIL og de få megaeventene som muligens kommer til byen. Man får håpe Visit Tromsøregions byselgere kan selge en innendørs fotballarena som kan ha 15000 tilskuere i konkurranse med Telenor Arena. Man får også håpe Døgnvill er villig til å flytte innendørs. For økonomi er det ikke i anlegget. Heldigvis er det næringslivets penger, og de får da stå for alle garantier,tilskudd og all drift. Eiendom får de kjøpe av private eller kommunen for markedspris. Kommunen trenger pengene til veier, skoler og kanskje en idrettsarena som er smartere og mer gjennomtenkt enn et 200 millioners forslag som blir kastet over bordet.
Idrettsbyen 2010 som er tiltenkt Templarheimen som hjem har alt næringslivet spør om, til samme pris. Itillegg tar den vare på 25 idretter, et framtidig idrettssamarbeid med universitetet, konferanse på 8000 kvadratmeter og er faktisk det idretten vil ha!
Jeg ønsker næringslivet lykke til med en hall foreslått av ordfører Arild Hausberg. Fra meg får dere ikke en krone, og dere får stille dere bakerst i reguleringskøen.
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 27.05.2010 i Politikk og samfunn
Når reiselivets fremste argument for et OL i Tromsø er at de vil tjene mer penger, og det er det eneste som OL skal bygge varig for Nord-Norge så er det et argument i seg selv til å si nei til OL i Tromsø. Hvor mye skattepenger skal vi bruke på fest egentlig? Skal vi bruke mye pensjonspenger på at NHO, AP og noen idrettsråd skal få breie seg?
Nok er nok. Hvis de kan betale for gildet selv så kjør. Kan de ikke det så vil jeg heller bruke pengene på lavere skatt, bedre skole, bedre veier og enda lavere skatt.
Kjære landsdelsutvalg som har utspilt sin rolle, NHO reiseliv og idrettskretser i Nord-Norge, man blir dessverre ikke høy av å røyke penger uansett hvor mye dere prøver.
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 23.05.2010 i Politikk og samfunn
fødslespermisjon er blitt en hard debatt. Hvor Høyre etter Bladet Tromøs mening er for tidlig ute og kjemper mot foreldre og familen som institusjon. Det var da svært til manglende tillitt man har til folk.
Hvis det er slik at man må politisk bestemme at far skal ha 3 mnd permisjon fordi det vil føre til mer frihet for familien, så må det vel også bety at man kan innføre tvangsarbeid i 3 mnd før kvinnen på en statlig arbeidsplass fordi det fører til enda mer frihet for familien. Og hvis man ikke velger å ta enten pappaperm eller kvinnearbeid så får man trekk i permisjonen og minus på konto fordi kvinnen ikke ville jobbe på en statlig institusjon.
Når politikere tydeligvis vet bedre enn familien hvordan man skal bruke fødselspermisjon hvorfor kan vi ikke innføre flere reguleringer på familien? Mine forslag er:
- Middag klokka halv fem fordi det fører til mer frihet til far eller mor som må være hjemme fra jobb da. Får fradrag på skatten hvis man følger statens middagsfrihet.
- leggetid i hjemmet. Far og mor må legge seg klokken 23.00 fordi det fører til mer frihet for familien fra skumle bedriftsledere som ikke vil at far skal få sove. For fradrag på skatten for dette også, i tillegg til at skumle bedriftseiere må betale mer moms hvis de ikke følger den statlige leggetidsordningen.
- osv osv osv
Familien kan vel bestemme selv kan de ikke? Hvor skal grensen gå?
(btw, familien kan også være mor-mor, far-mor, far-far-mor osv for alt jeg bryr meg).
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 14.05.2010 i Politikk og samfunn
Jeg tror aldri jeg har hørt Roy Waage (Kp) snakke om kutt i offentlige utgifter. Jeg har hørt Waage snakke om subsidiering av fiskerinæringen. Dette blir et innlegg om den man elsker tukter man.
At Waage forsvarer Skjervøy i absolutt alle saker er forsåvidt greit, men det burde gå ei grense i hvor mye skattepenger Waage er villig til å kaste etter skjervøyværinger. Istedenfor at man bruker pengeforbruk på et mekanisk tilbud på Skjervøy, som man kan få 45 minutter unna i Nordreisa, så burde Waage snakke om samfunnsproblemene som at 1/5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig og at 900000 voksne ikke kan lese og skrive skikkelig.
Jeg er for at man bruker penger på de store skoleutfordringene istedenfor 5 mekaniske elever på skjervøy. I like så er jeg er overbevist om at en vgs må legges ned i Tromsø.
De store utfordringene Waage, ikke de små!
4 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 13.05.2010 i Politikk og samfunn
Jeg er tydeligvis på det tapende laget. Laget som taper mot en eneherskende sensurerende teknofantast som saksøker alle rundt seg.
Jeg blir aldri å kjøpe Iphone, Ipad, Ipod eller bruke Itunes noensinne. Jeg har hatt en gammeldags Ipod som ble mistet på et fly, og det gjorde ikke noe særlig. Itunes ville ikke tillate noen av sangene mine, og Ipoden ville kun jobbe opp mot Itunes. Jeg hater slik tvang.
Derfor er det vilt frustrerende for meg å se at Sparebanken kun lager apps til Apple og at nordicbet.com kun lager apps til Apple. jeg er på nippet til å bli kunde på den gamblingsiden som har tilbud til android og bytte bank til den som kan tilby meg mobilbank med et godt brukerverktøy til android.
Brukere av Iphone er ikke noe annet enn bakvendte teknofantaster som tillater Itvang. Kom til android!
3 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 04.05.2010 i Politikk og samfunn
Fokus på utdanning fører til at mange mennesker faller i et politikerskapt klasseskille med overdreven fokus på utdanning.
Hvordan kan man måle hva som er viktig politikk? Hvorfor er for eksempel skole blitt viktig politikk? Årsaken er at alle politikere og næringslivstopper snakker om at alle må ha utdanning i framtiden, at vi lever i et globalisert samfunn og at man derfor konkurrer med absolutt alle mennesker i hele verden. Det er litt sant, men ikke den hele sannheten. Vi burde hatt et samfunn hvor det å ha gått ut av ungdomsskolen var nok, man trenger ikke mer utdannelse til visse jobber etter det.
“Hvorfor må en fisker lære nynorsk?!”, hører man som regel en Unge Høyrerepresentant rope under en skoledebatt i Nord-Norge. Det man heller burde ha ropt var: “Hvorfor må en fisker ha videregående utdanning?!”
Hvis man ikke har ønske om å bli skipper, man vil kun legge ned nota og dra opp fisken, hvorfor er det så viktig at man har gått fisk og fangst? Hvis man skal mate fisk å et oppdrettsanlegg hvorfor må man da gå akvakultur? Hvor store teorikrav kan det egentlig være?
Jeg mener vi trenger en samfunnsdebatt om hvor viktig utdannelse egentlig skal være i forskjellige yrkesgrupper. Trenger man utdannelse til absolutt alle yrker i Norge og verden?
0 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 02.05.2010 i Politikk og samfunn
Et ord var nok : “superklasser”. Etter at dette ordet ble ytret i det offentlige rom sørget det for at førstelektorer i pedagogikk og arbeiderpartipolitikere klikket. Og man klikket så til de grader at man greide å hitlifisere en skoledebatt som i tillegg til å være prinsippiell også var pragmatisk og praktisk. Er ikke imponert over min tidligere pedagogikklærer Karin Rørnes.
Det er direkte historieforfalskning at jeg vil bruke mer ressurser på flinke elever, eller som venstresiden kalte det: “høyres luksusklasser for de flinke”. Det er så til grader vridning av sannheten at det ikke kan kalles for noe annet enn løgn.
Jonas Eilertsen har skrevet godt og analytisk om saken, jeg mener dog at Eilertsen ikke tør og si hva som er luten i skolepolitikk, nettopp en større fokus på nivåinndeling. tilpasset undervisning uten nivåinndeling i de forskjellige fagene er en bløff, det må Eilertsen tørre å si.
Jeg har skrevet svar til Karin Rørnes som greier å representere universitetet i sitt innlegg:
Tøffe skoleforslag.
Førstelektor i pedagogikk Karin Rørnes ved universitetet i Tromsø går i Nordlys 28/4 og Bladet Tromsø 29/4 i strupen på meg og kaller mitt skoleforslag for et brudd på menneskerettighetene. Dette er en alvorlig beskyldning som overhode ikke blir bevist av Rørnes.
Artikkel 26 i verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948 sier noe om undervisning. Blant annet at alle har rett til undervisning og at den skal styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene. Det står ikke noe i menneskerettighetene om at nivådelt undervisning er et brudd på verdenserklæringen.
Jeg er heller ikke ute etter et sorteringssamfunn som Rørnes hevder, jeg vil bare gi elever undervisning på det nivået de befinner seg på og mener at det da er naturlig at man deler opp grupper/baser/klasser etter hvilket nivå hver elev ligger på. Dagens skole underviser til en normalelev som ikke eksisterer, tilpasset opplæring uten nivåinndelte klasser er en bløff. Stigmatisering er jeg ikke bekymret for. Det eksisterer dessverre i dag stigmatisering i skoleverket og i alle andre deler av samfunnet, men det eksisterer ikke på det nivået og til den graden som Rørnes prøver å hause opp. Hvis Rørnes mener at nivåinndeling er fryktelig og et brudd på menneskerettighetene, hvordan kan da Tromsø Kommune ha et LGA-program hvor de elevene som sliter mest på skolen får et annet tilbud, på et annet faglig nivå? Rørnes må jo være mot tilpasset opplæring i sin form hvis hun skal følge sine egne argumenter om en skole bygd på likhet og hvor det ikke skal eksistere et fnugg av forskjellige faglige nivå.
Jeg er helt enig med Rørnes i at det allmenndannede perspektivet er en viktig oppgave for skolen på lik linje med kunnskapsformidling. Jeg mener dog at samfunnet har tatt mange steg siden 1948, og har lært av sin historie, og at man derfor uten å være redd for forfølgelse kan dele inn elever mer etter nivå enn geografi og tilfeldigheter. Nivådelte klasser vil neppe føre til en omkasting av det norske samfunnet og større forskjeller mellom folk. Rørnes har rett i at det blir feil å si at bare skolen har skylden for at sosiale forskjeller blir reprodusert, der tar jeg selvkritikk. Det norske trygde- og skattesystemet må også ta sin del av skylden. Skolens utfordringer er derimot at elever med ressurssterke foreldre har bedre resultater enn elever med ressurssvake foreldre. Min teori er da at elevene ikke får den utfordringen og hjelpen de trenger på skolen, og det er hjemmeforholdene som er avgjørende for faglige prestasjoner. Det er kort fortalt en privatisert skole, hvor det er lommeboken som er avgjørende. Det er en skole jeg ikke vil ha. Og nivåinndeling er en del av løsningen.
Det er jo utvilsomt en utfordring at det er vanskelig å drive tilpasset opplæring, foruten individuelle oppgaver og lekser, i et klasserom med et tjuetalls elever som befinner seg på vidt forskjellige faglige nivåer. Og man kan ikke da forsvare at man har en tilpasset opplæring gjennom at sterke elever da skal hjelpe svake elever opp. At sterke elever lærer bedre av eksisterende stoff med å lære dette bort er utvilsomt, men den sterke eleven blir ikke dratt videre opp av det, det blir kun repetisjon. At en førstelektor i pedagogikk kun vektlegger konstruktivismen og sosialkonstruktivismen i sitt pedagogiske arbeid mener jeg er betenkelig. Jeg håper at Rørnes i det minste er enig i at noe er galt med norsk skole når 1/5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig, at vi scorer middelmådig på internasjonale undersøkelser, at elever med ressurssterke elever scorer høyest og at vi har et stort frafall på videregående nivå, jeg håper også at Rørnes kan komme med noen forslag for å forandre på dette.
Jeg nekter å tillate at historieforfalskere skal skrive historien i den retning at Høyre kun vil ha «superklasser». Nivåinndeling vil føre til at noen klasser er bedre enn andre, men jeg har overhode ikke sagt at jeg vil bruke mer ressurser på flinke elever på bekostning av svake elever. Høyre er det eneste partiet som tør komme med tøffe forslag. Det eneste AP og tydeligvis avdeling for lærerutdanning ved universitetet i Tromsø greier å komme med er at man ikke skal gjøre noe.
Magnus Mæland (H)
Medlem av kultur-, idretts- og oppvektskomiteen.
2 kommentarer // Del på Facebook // Del på Twitter
Publisert den 26.04.2010 i Politikk og samfunn
Det er endelig litt trøkk i skoledebatten i Tromsø. Raddisene våkner i det lille vi har av vår i Tromsø, de er nesten som bjørner, etter et nytt høyreforslag som visst nok skal føre til enorme samfunnsomveltninger som vil føre til ytterligere forskjeller på folk. Jeg mener det er normalt at det er forskjell på folk, jeg mener bare at politkk skal sørge for muligheter for alle.
Kravet mitt var enkelt, skolen burde nivådeles. Det var ikke populært og her er mitt svar på innlegget fra komiteleder Vibeke Ek:
APs taperskole.
Arbeiderpartiet viser bare med Vibeke Eeks innlegg i Nordlys 26.april at man ikke vil ta innover seg at skolen reproduserer sosiale forskjeller, at man ikke har en politikk for å møte faktumet om at norske skole er i baklefsa og at man fortsatt tviholder på en likhetstankegang. APs skole er en taperskole hvor alle taper.
For det første viser Vibeke Eek en stor dobbelmoral i selve saken, og motsier seg selv. Hvis man er villig til å be om unntak fra opplæringsloven for å kunne gi et ekstra tilbud til de svakeste, hva er da det prinsipielt gale med nivåinndeling for å gi et ekstra tilbud til alle elever?
Nivåinndeling i skolen er det mest rettferdige ovenfor elevene fordi man da verdsetter evnene til elevene. Hvis man da greier å ha to tanker i hodet samtidig og greier å se sammenhengen mellom kunnskap og de sosiale skillene vi har i samfunnet så burde nivåinndeling være det første man gjennomfører i Tromsøskolen. Når Vibeke Eek skriver at ”blanding gir noen det lille ekstra som gjør at de strekker seg lenger” så er mitt svar at det først og fremst er lærerens oppgave, og vil det ikke være lettere å ”strekke” seg i et klasserom hvor undervisningen er lagt på det nivået man selv er?
Mitt forslag om å dele inn elever etter evner burde ikke være en revolusjonær tanke i norske skolepolitikk. Hvis det er slik at man er redd for de iboende evnene mennesker har så har man gått ett skritt vekk fra tankegangen om at skolen skal være en arena for kunnskap. Jeg mener rett og slett at det er vanskeligere for lærere og elever å forholde seg til læring i et klasserom med elever som er på vidt forskjellige nivåer i et fag, og jeg mener det ikke er verken farlig eller ett hån mot elevene som sliter mest.
Et eksempel som sikkert er kjent for de fleste lærere, meg inkludert, er undervisning i algebra som er vanskelig for mange elever. Noen elever forstår med engang sammenhengen mellom at bokstaver kan representere en eller annen verdi og lett kan regnes med og er klar for større utfordringer, og de elevene som ikke forstår noe av undervisning og har det vanskelig nok med å forstå likhetstegnet sitter stumme og burde egentlig jobbet med matematikk som kunne løfte disse elevene på et høyere nivå.
Tilpasset opplæring i Tromsøskolen er en spøk, den eneste tilpasset opplæringen en lærer kan gi til en elev er hjemmelekser og individuelle oppgaver, man kan ikke fokusere på en induktiv lærerstil og dialog fordi læreren må legge seg på et nivå som enten er altfor høyt for eller altfor lavt for elevene. Tilpasset opplæring er den største skolebløffen, og den eneste måten og forandre dette på er innføring av en nivådelt skole.
Arbeiderpartiet har ingen løsninger for framtidens skole, beviset er når Eek skriver ”en ytterligere skumming av de flinkeste elevene vil ikke være medisinen for de utfordringene vi står overfor. De flinkeste greier seg, og trenger ikke ekstra fokus.” Det må være det beste argumentet for flere friskoler jeg noensinne har hørt og mitt spørsmål er: nivåinndeling gjelder for alle elever, vil ikke en ”ytterligere skumming” av de svakeste elevene være medisinen vi leter etter?
Arbeiderpartiets skolepolitikk vil føre til fortsatt reproduksjon av sosiale forskjeller, mindre fokus på kunnskap og fortsatt en likhetstankegang som for lengst burde være kastet på den ideologiske søppelplassen. AP-skolen er en taperskole hvor alle taper.
Magnus Mæland
Medlem kultur-, idretts- og oppvekstkomiteen.
1 kommentar // Del på Facebook // Del på Twitter
